Click the tengwar text to view/hide the romanized text. Click the romanized text to view the translation. Click the translation to hide it again. Refresh page to reset everything.
Also available as a 🖵wide screen version.
Alternative versions: English.
【1】 Lasselanta sí tullë: i lassi i taureo olaner varnë ar malwë, i vaiwë mapanë ar tyarnë tai lilta rimbi, ar orro menel nemnë ringë, yassë i lumbor linganer lungwi helexeo ar hrisseo, ar i peltaxessë i carapan handë ar holtunë “Quáquá!” cahtallo niqueo.
► Nu faldt Efteraaret paa, Bladene i Skoven bleve gule og brune, Blæsten tog fat i dem, saa de dandsede omkring, og oppe i Luften saae der koldt ud; Skyerne hang tunge med Hagl og Sneeflokke, og paa Gjærdet stod Ravnen og skreg “av! av!” af bare Kulde;
【2】 Eë, encë mon nanwavë helë sanastanen os ta.
► ja man kunde ordenlig fryse, naar man tænkte derpaa;
【3】 I luitë Quaincin nánë lai urda.
► den stakkels Ælling havde det rigtignok ikke godt.
【5】 Þinyessë min, yá engë maira andúnë, quana lamnarë vanimë túrë oiwion oronyë et i tussallon.
► En Aften, Solen gik saa velsignet ned, kom der en heel Flok deilige store Fugle ud af Buskene,
【6】 I Quaincë allumë céniénë mo tallë maira.
► Ællingen havde aldrig seet nogen saa smukke,
【7】 Náneltë alcarinquavë fáni, ó anda cúvula lango.
► de vare ganske skinnende hvide, med lange, smidige Halse;
【8】 Náneltë alquar, ar carneltë aia láma ar pantaneltë mairu andu rámaltat ar villeltë vaháya i ringë yondello laucë norelinnar, ar helcencë ailininnar.
► det var Svaner, de udstødte en ganske forunderlig Lyd, bredte deres prægtige, lange Vinger ud og fløi bort fra de kolde Egne til varmere Lande, til aabne Søer!
【9】 Oronyet tallë orro, tallë orro í úvanima níca Quaincë olanë aiavë awalda indossë; hwinde-quernes i nenessë ve querma, eteracantë langorya téravë ama mina i vilya tenna ar carnë hollë, tallë romya ar aia, i sa faren þostanë insë.
;
► de stege saa høit, saa høit, og den lille grimme Ælling blev saa forunderlig tilmode, den dreiede sig rundt i Vandet ligesom et Hjul, rakte Halsen høit op i Luften efter dem, udstødte et Skrig saa høit og forunderligt, at den selv blev bange derved.
【10】 A, únë ecë litya sen tanë vanimë oiwi, tanë herenyë oiwi!
► O, den kunde ikke glemme de deilige Fugle, de lykkelige Fugle,
【11】 Ar éya náneltë et cen, tumbanes téra nunna talda i nén, ar yá eppes ata, nánes et senya indorya.
► og saasnart den ikke længer øinede dem, dukkede den lige ned til Bunden, og da den kom op igjen, var den ligesom ude af sig selv.
【12】 Únes ista mana estar i oiwi hya yanna vílaneltë, mal mellesset ve allumë méliénes aima fai.
► Den vidste ikke, hvad Fuglene hed, ikke hvor de fløi hen, men dog holdt den af dem, som den aldrig havde holdt af nogen;
【13】 Pennes hrúcen ten -- mallë pollë mitta órerya mermë taitë vaniéo insen--aláriévanes au i quár láviévaner sen mina oliënta -- almelóra úvanima celva.
► den misundte dem slet ikke, hvor kunde det falde den ind at ønske sig en saadan Deilighed, den vilde være glad, naar bare dog Ænderne vilde have taalt den imellem sig! – det stakkels grimme Dyr!
【15】 Hrívë olanë lai amaringa: maunë i Quainciën lutë i nenessë na nuhta sa helë quavë holla, mal ilya lómessë i assa yassë luntes olanë níca en amníca.
► Og Vinteren blev saa kold, saa kold; Ællingen maatte svømme om i Vandet for at holde det fra at fryse reent til; men hver Nat blev Hullet, hvori den svømmede, smallere og smallere;
【16】 Hellë tallë poldavë í helce-norma hyallë rice-race-ron; maunë i Quaincin voro as·levë na hepë i nén láta, tenna yallumë lumbáriénes ar handes rua, ar nánes helina tancavë i helcessë.
;
► det frøs, saa det knagede i Iisskorpen; Ællingen maatte altid bruge Benene, at Vandet ikke skulde lukkes; tilsidst blev den mat, laa ganske stille og frøs saa fast i Isen.
【18】 Ambarónessë mótaro tullë tana menessë, cennë se, mennë helcessë ar tau·hyapatyanen terhantë sa ar collë i Quaincë mar veriryan, ar tás nantulya se coiviën.
► Tidlig om Morgenen kom en Bondemand, han saae den, gik ud og slog med sin Træsko Isen i Stykker og bar den saa hjem til sin Kone. Der blev den livet op.
【19】 I híni merner tyalë óssë, mal sannes i þelleltë hyanitas, ar þosseryassë alacantes téra mina i ilin-calpa ar tyarnes i ilin ete·falarya mina i þambë.
► Børnene vilde lege med den, men Ællingen troede, at de vilde gjøre den Fortræd, og foer, i Forskrækkelse, lige op i Melkefadet, saa at Melken skvulpede ud i Stuen;
【20】 I nís holtunë ar ama·hantë máryat.
► Konen skreg og slog Hænderne i Veiret,
【21】 An villes mina i per-rotsë yassë engë mandya, ar tá nunna mina i mulma-colca ar amba ata.
► og da fløi den i Truget, hvor Smørret var, og saa ned i Meeltønden og op igjen;
【22】 Ela, nánes taitë cen!
► naa, hvor den kom til at see ud!
【23】 I nís holtunë ar pentë senna i nápuonnen, ar i híni lananter mo lá hye, ar rincer atë se, lalailë, holtuile--almareryanen i fenna nánë láta, ar hlintes etsenna mina i tussar, to i vinya lossë, ar tassë caitanes ve lortalessë.
► og Konen skreg og slog efter den med Ildklemmen, og Børnene løbe hinanden overende for at fange Ællingen, og de loe, og de skrege! – godt var det, at Døren stod aaben, ud foer den imellem Buskene i den nysfaldne Snee – der laae den, ligesom i Dvale.
【25】 Mal nauva acca naireä quíta nyarë os ilyë penië ar angayassi yai maunë sen tavë tana urda hrívessë.
► Men det vilde blive altfor bedrøveligt at fortælle al den Nød og Elendighed, den maatte prøve i den haarde Vinter – –
【26】 Yá anar yesentë ata calë lauca ar i lirulíni yesenter lirë, cainuánes imbë i lisci i mottossë, ar engë vanima tuilë.
► den laae i Mosen mellem Rørene, da Solen igjen begyndte at skinne varmt; Lærkerne sang – det var deiligt Foraar.
【27】 Tá óqua ortanes rámaryat, ar hyastanettë ambë poldavë epë fai, ar lintië coller se öa; ar nó sínuyénes, nánes mi yána tarwa yassë enger lótië orva-aldar, ar niþilië raiwelóþi linganer andë laicë olbassen qua tal i li·cúna celmanna.
;
► Da løftede den paa eengang sine Vinger, de bruste stærkere end før og bare den kraftigt afsted; og før den ret vidste det, var den i en stor Have, hvor Æbletræerne stode i Blomster, hvor Sirenerne duftede og hang paa de lange, grønne Grene lige ned imod de bugtede Canaler!
【28】 A, sís nánë lúceärwa, ar venya tuilenen; ar téra pono se, et halallon, tuller vanimë fáni alquar neldë ó hyastaila pilintelë lutulindë i nenessë.
;
► O her var saa deiligt, saa foraarsfriskt! og lige foran, ud af Tykningen, kom tre deilige, hvide Svaner; de bruste med Fjerene og fløde saa let paa Vandet.
【29】 I Quaincë atsinintë i mairë veor, ar aia nairë lungë se.
► Ællingen kjendte de prægtige Dyr og blev betagen af en forunderlig Sørgmodighed.
【31】 “Viluvan tenna, sinë aranyë oiwi, ar irtauvalten qualmeávë pan inyë, ye ná tallë úvanima, verya analelya te; mal uis valda; a-qualta ló intë ná arya epë a-narcuë ló i quár ar a-irta ló holyer ar a-lahë ló i núrë ye riþë i oiwe-santa, ar ñwalë ter quana hrívë.”
; ;
► “Jeg vil flyve hen til dem, de kongelige Fugle! og de vil hugge mig ihjel, fordi jeg, der er saa styg, tør nærme mig dem! men det er det samme! bedre at dræbes af dem, end at nappes af Ænderne, hugges af Hønsene, sparkes af Pigen, der passer Hønsegaarden, og lide ondt om Vinteren!”
【32】 Etta villes mina i panta nén ar luntë i orhaldë alquannar, ar cenneltë sé ar ronganer ó tiuyaila pilintelë na omenë se.
► og den fløi ud i Vandet og svømmede hen imod de prægtige Svaner, disse saae den og skjøde med brusende Fjere henimod den.
【33】 “Þá, á qualta ni,” i almelóra celva equë, cúvë carya tal nenenna, ar hornë qualmë.
► “Dræber mig kun!” sagde det stakkels Dyr, og bøiede sit Hoved ned mod Vandfladen og ventede Døden, –
【34】 Mal mana cennes i liquisteä nenessë?
► men hvad saae den i det klare Vand!
【35】 Cennes véra antarya, mal sa únë ena ma auqua nurno þinda aiweo, úvanima ar voruhtima.
► den saae under sig sit eget Billed, men den var ikke længere en kluntet, sortgraa Fugl, styg og fæl,
【36】 Issë nánë alqua.
► den var selv en Svane.
【38】 Aqua uis valda quima onyalyë i quá-santassë, qui aryë óriëlyë alquo ohtello.
► Det gjør ikke noget at være født i Andegaarden, naar man kun har ligget i et Svaneæg!
【40】 Naitië alaranyes sanastassë pá ilya penië ar ñwalmë yai vóriénes, sí yá mai polles tunta almerya ar quana vanessë ya suilanë se.
► Den følte sig ordenlig glad over al den Nød og Gjenvordighed, den havde prøvet; nu skjønnede den just paa sin Lykke, paa al den Deilighed, der hilsede den. –
【41】 I túrë alquar lunter os se ar palanter se memeltanen.
► Og de store Svaner svømmede rundt omkring den og strøge den med Næbet.
【42】 Vinyë hínéli sí tuller mina i tarwa ar hantë massa ar ori mina i nén, ar i amníca teo holtunë: “Ea vinya!”
► I Haven kom der nogle smaa Børn, de kastede Brød og Korn ud i Vandet, og den mindste raabte: “Der er en ny!”
【43】 Ar i hyanar holtuner fastavë: “Nása, vinya utúlië!”
► og de andre Børn jublede med: “ja der er kommet en ny!”
【44】 Patahtaneltë máltanten ar liltaneltë ar norneltë atarintanna ar amilintanna.
► og de klappede i Hænderne og dandsede rundt; løbe efter Fader og Moder,
【45】 Hanter amba massa ar lissimbas mina i nén, ar ilquen equë: “I vinya ná i ammairë illio; tallë vinya ar vanima nás!”
;
► og der blev kastet Brød og Kage i Vandet, og Alle sagde de: “Den nye er den smukkeste! saa ung og saa deilig!”
【46】 Ar i anyárë alquar cúver pono se.
► og de gamle Svaner neiede for den.
【48】 Tanallo felles faren alaþiëssë, ar tumpë carya rámaryanten, ar únes ista mana caruvas.
► Da følte den sig ganske undseelig og stak Hovedet om bag Vingerne, den vidste ikke selv hvad!
【49】 Lai alaranyes, ananta lánes valateä, pan mára hón allan tiuya.
► den var altfor lykkelig, men slet ikke stolt, thi et godt Hjerte bliver aldrig stolt!
【50】 Sannes pá yallë naitaina ar luina naiénes, mal sí hlasses ilquen quetila i nás i anvanima ilyë vanimë oiwion.
► den tænkte paa, hvor den havde været forfulgt og forhaanet, og hørte nu Alle sige, at den var den deiligste af alle deilige Fugle;
【51】 Ar i raiwelóþi cúver olbantar tal i nenenna, ar anar caldë lauca ar fastima, ar pilintelerya hyastaner, ar ortanes lelya langorya, ar holmo eques alasseä: “Taitë alassë allumë ólanë nin yá nánen i Úvanima Quaincë.”
► og Sirenerne bøiede sig med Grenene lige ned i Vandet til den, og Solen skinnede saa varmt og saa godt, da bruste dens Fjedre, den slanke Hals hævede sig, og af Hjertet jublede den: “saa megen Lykke drømte jeg ikke om, da jeg var den grimme Ælling!”
// Neologism: lutulinda < lut-, cf. norolinda // Neologism: hyale rice-race-ron for "to creak" (of ice sheet): lit. "to ring out twist-break-soon", also i-a-o onomatopoeia.
—generated by quettali version 0.30.42